Indianere

Vi har alle hørt om indianere og alle har nok sitt syn på hva en indianer er. Noen ser muligens for seg en gjeng tullinger som løper rundt i skogen med pil og bue og roper ”AAAAAAA” mens de tar hånden for munnen. De har pene drakter og bor i vakkre teltlandsbyer ombringet av en vakke natur de er ett med. Andre er mer opplyst og tenker på indianere som de er i dag. Mange bor som ”hvite” i byer og på landet som bønder, advokater, leger og foretningsfolk. De lever som moderne amerikanere eller canadiere, på godt og vondt, og har derfor måtte lagt de gamle indianske tradisjonene bak seg. I dag har det blitt slik at man så og si må bo i et reservat for å være en ordentlig indianer. Velger man å flytte ut av reservatet og inn i byene for å få seg jobb, er du i følge myndighetene ikke lenger en indianer. Det kan på denne måten virke som at indianere har så lav status i samfunnet, at myndighetene er villig til å gjøre hva som helst for å beholde makten over dem.

Noe av den indianske kulturen har likevell overlevd. Akkurat som vi går med bunad og synger sanger som minner oss om hvem vi og vår kultur er på 17.mai, har indianerne sine dager de bruker sine tradisjonelle drakter og synger sine sanger. Dette for å ikke miste den indianske kulturen helt og for turistenes del.

Indianerne har kommet seg langt etter tiden da de hvite kom til deres land, hugde ned skoger, ødela elver og drev indianerne vekk fra landsbyger de hadde bodd i i lere generasjoner. Her er en liten liste over noen statistiske fakta om dagens indianere.

∑ det bor 540 000 registrerte indianere i Canada, noe som tilsvarer 1,8 % av befolkningen.
∑ ca 55 % av befolkningen lever i de 2200 reservatene fordelt i Canada.
∑ På grunnskole og videregående skole får 63 % av indianerne opplæring på sitt eget morsmål.
∑ Når det kommer til reservatene har mer enn 80 % tilfredstillende vann og kloakkanlegg, 30 % av den nåværende boligmassen er blitt bygd i løpet av de siste 5 årene og 35 % av alle bygg har blitt renovert.

I 1940 –50 årene var barnedødeligheten høy og levealderen lav blandt indianerne. Det var også vanlig med alkoholproblemer og stor arbeidsledighet. På 60-tallet startet derimot til å bli bedre. De sosiale og økonomiske forholdene var blitt bedre. De sosioøkonomiske forholdene til indianere var altså på rett vei. Helsetlbudet var også blitt bedre og de fleste indianerbarn fikk nå en høyere utdanning. I slutten av 16-årene var alle politiske og juridiske rettigheter oppnådd. I dag finner vi indianere i de fleste yrker, men mange har fremdeles store økonomiske problemer.


Man kan se en stor utvikkling fra da indianere ble tvunget til å sende sine barn til kostskoler, ofte slik at de ble adskilt med flere mil. I disse kostskolene fikk barne ikke lov til å prate noe annet språk enn engelsk, og selv om de fleste bare bare snakket sitt eget morsmål ble undervisningen holdt på engelsk. I tillegg ble deres opprinnelige navn byttet ut med engelske navn. Nå om dagen lever de fleste indianere i det moderne samfunnet, og med tallene over skulle amn trodd de fleste indianere har oppnådd ”the American dream”. Men slik er det ikke. Mange indianere lever i dag i fattigdom, noe som har stor påvirkning på indianernes sosiale kår.

Samene i Norge kan godt sammenliknes med indianerne. Det er to forskjellige urbefolkningen, men historiene er nesten de samme. Samene har også gått igjennom diverse diskriminering og dårlig behandling. Samiske barn fikk ikke lære samisk på skolen, slik som de indianske barne helelr ikke fikk snakke sitt morsmål på internatskolene. Men samene har og vunnet tilbake store deler av den tapte respekten og i dag har samene i Norge sitt eget sameting.

Uansett hvem vi er eller hvor vi kommer fra lever vi fremdeles i samme verden, og selv om vi har forskjellige kulturer, forskjellig språk og har forskjellige sosioøkonomisk status, er vi fremdeles alle mennesker, og sammen er vi ett!

kilder:

∑ http://lemon90.wordpress.com/indianere/
∑ http://no.wikipedia.org/wiki/Canada