Jehovas vitner ringer på døren

Etter å ha arbeidet en god stund med et prosjekt om Jehovas vitner har jeg lært mye nytt og fått bekreftet det jeg allerede vet. Nå som jeg skal sammenlikne prosjektet mitt med en novelle av Victoria på 28 år, får jeg muligens se den religiøse gruppen fra en annen vinkel. Novellen forteller om to personer fra Jehovas vitner som får komme inn til Victoria for å fortelle om sin religion. Akkurat denne delen av Jehovas vitner har jeg minimalt av i mitt prosjekt.

I begynnelsen av novellen forteller Victoria om to personer som som ringer på hos naboen. Hun er ikke hjemme så personene går videre til Victorias hus. Da skjønner hun straks at det er Jehovas vitner. Mange har nok stereotypiske bilder når det kommer til jehovas vitner og da det ringte på hos Victoria hadde hun to valg. Late som hun ikke var hjemme eller åpne døra. Victoria velger å åpne døra med et åpent sinn. Selv er hun ateist, men ser ingen grunn for at hun ikke kan høre på at andre forteller om sin tro. Dette er en anledning hun kan bruke for å få svar på spørsmål hun lurer på når det gjelder religion.

Jeg nevnte tidligere at folk kan ha stereotypiske bilder av jehovas vitner. Verden vi lever i i dag er full av stereotyper og folk har fordommer om det meste. Religion, alder, kjønn, hudfarge etc. Denne novellen viser ei jente som velger å legge fordommene sine til side for å høre på disse menneskene og få svar som kanskje får fordommene til å forsvinne. Fordommer er noe man som oftest får når det gjelder det ukjente, det man ikke kjenner og kanskje frykter.

Litt ut i novellen får vi en del fakta om jehovas vitner. Da kommer jeg tilbake til prosjektet jeg hadde om Jehovas vitner og jeg ser at det vi får vite i novellen stemmer med faktaene fra prosjektet. At Gud vil komme å ta over verden slik at jorda da blir et paradis hvor mennesker og ville dyr lever i harmoni er et eksempel. Victoria ytrer i novellen at hun syns dette bildet av verden er ganske naivt. På det punktet må jeg si meg enig. Etter som at ville dyr har instinkter som gjør det så og si umulig for oss mennesker å leve sammen med dem, tror jeg sjansen er liten for at dette kommer til å skje. Jeg tror ikke på Gud, men hva hvis jeg gjorde det og troen var veldig sterk? Kanskje da ville jeg klare å se for meg dette bilde av paradis på jord fordi Gud ville det slik.

Videre i novellen forteller Victoria hvordan hun tviler på alt som har med religion og tro å gjøre og hvordan vitnene har en positiv holdning til dette. De mener mennesker trenger tvilen for å beholde et våkent hode og Victoria undret på om dette var en slags taktikk. Personlig tror jeg ikke det, fordi Jehovas vitner vil ha medlemmer som tror, ikke medlemmer som har blitt lurt eller påvirket på en negativ måte.

Novellen avsluttes med at Victoria lurer på om henens samboer kanskje ikke blir så begeistret for at hun slapp jehovas vitner inn. De blir jo sikkert å få gjennbesøk og brosjyrer sendt i posten. Men Victoria er fornøyd med valget om å slippe dem inn. Hun fikk svar på en god del spørsmål og vitnene var glade for at de fikk komme inn, ettersom at det tydeligvis ikke var hver dag. Dette ser jeg på som en vinn vinn situasjon hvor begge partes ble fornøyde. Hun trenger jo tross alt ikke slippe dem inn neste gang de kommer på besøk.