Therese Dahl

mandag 17. desember 2007

I starten av skoleåret fikk vi en øvelse hvor vi skulle tegne vår egen hand uten å se på arket. Denne hånden ble ble tegnet 14.09.07 og som man kan se, likner det ikke stort på en hand.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Pære is <3

Uten at jeg fikk det med meg, var det noen (beklager å måtte si det) inkompetente, uvitende personer, som tok en avgjørelse om å fjerne den deilige pære-isen fra markede. Da jeg en dag fikk lyst på denne isen og jeg ikke fant den i butikken, gikk jeg ut fra at de ikke hadde flere igjen. En hver med respekt for seg selv må jo bare elske denne isen, så det forbauset meg ikke at det var tomt i isdisken. Men da det hadde gått en stund, og alle butikkene mistenkelig nok var utsolgt for denne isen, bestemte jeg meg for å undersøke saken nærmere. Til min store skuffelse fant jeg ut at pære-isen var ute av produksjon. En blanding av frustrasjon og sinne bruset opp i meg, og jeg tenkte meg ikke om to sekunder før jeg joinet gruppen om pære-is på facebook, hvor det i skrivende stund er 44 917 medlemer. Det er altså ikke bare jeg som savner denne isen, men slik det ser ut nå virker det ikke som om den blir å komme tilbake med det første. Denne sommeren får jeg altså nøye meg med å fryse ned pæresaft i små isformer, slik man gjorde i gamledager.

Gresk mytologi

Det er mai, og tid for bransjeturnering, en tradisjon der resturant- og hotellbransjen i Bodø samles for å spille fotball, drikke alkohol og kle seg ut. Man kan si det er en blanding mellom sport, fest og karneval. Personlig har jeg alltid vært fasinert over gresk mytologi og det gamle Romerriket, så da spørsmålet om hva vi skulle kle oss ut som kom opp, var jeg rask med å komme med diverse ideér. Alt fra greske guder til krigere, men vi endte opp med å kle oss ut som en slags borger på denne tiden, iført toga en bladkrans i gull på hode. Det er gøy å kle seg ut, å late som man er noen andre for en dag. Og denne dagen fikk jeg viljen min med å kle meg ut i toga, og late som jeg var en del av den greske mytologien som alltid har fasinert meg.

Twilight i mitt hjerte

"And so the lion fell in love with the lamb..," he murmured. I looked away, hiding my eyes as I thrilled to the word. "What a stupid lamb," I sighed. "What a sick, masochistic lion." (Twilight - Stephenie Meyer) Dette er en bok jeg hadde blitt anbefalt av flere venninner, men da jeg holdt på med en annen serie og skolearbeid og jobb opptok mye av min fritid, ble det aldri til at jeg fikk lest bøkene av Stephenie Meyer, og de ble glemt. Da jeg for noen dager siden skulle leie film med en venninne, ble det til at vi leide Twilight, selv om hun hadde sett den fem ganger før. Jeg forelsket meg i filmen før den hadde passert ti minutter, og i løpet av noen dager har jeg nå sett filmen opp til flere ganger, og er godt i gang med boken. Hvordan har det seg slik at noen mennesker har evnen til å skrive bøker som totalt trollbinder en? Eksamenslesingen blir lagt på hylla, slik at jeg kan tulle meg inn i et teppe med boken forran meg, og forsvinne inn i en drømmeverden. Man kan si det var et litt ubekvemt tidspunk å bli trollbundet av en bok og den filmatiserte versjonen. Som dere sikkert har forstått, er dette en bok jeg absolutt anbefaler, uansett alder. Så for min egen del får jeg bare håpe jeg klarer å rive meg vekk lenge nok til å komme meg gjennom de siste eksamenene.